Søsteren ble drept på skolen
23 oktober 2006, 23:31
Time
for Time fikk møte 17 år gamle Dambari fra Nepal
etter foredraget hennes i auditoriet under
Internasjonal Uke. Der snakket hun for en fullstappet
sal om livet hjemme i Nepal. Nå virker hun rolig, og
en kan ikke se på henne at hun har opplevd å miste
både søster og far.
Av Sunniva Jensen
Som 14 åring opplevde Dambari marerittet på skolen. En dag ble elevene ble bedt om å komme ut på skolegården, der Maoistgeriljaen skulle vise opplegget sitt.
Uten forvarsel stormet soldater fra regjeringshæren inn på skolegården, og begynte å skyte vilt rundt seg. Flere klassekamerater ble skadet og drept. Blant dem var også lillesøsteren hennes. I foten sin har Dambari fremdeles partikler av kulen som traff henne.
VIL HJELPE
- På grunn av elendighetene jeg har opplevd, er drømmen min å bli sykepleier. Slik at jeg kan hjelpe mennesker som har blitt offer for konflikten i landet, sier hun.
Etter den dramatiske hendelsen ville hun ikke begynne på skolen igjen. Det ville bare minne henne om det som skjedde den tragiske dagen, da søsteren ble drept.
Heldigvis ble Dambari spurt om hun likevel ville komme tilbake til skolen.
- Om jeg ikke hadde fått sjansen til å gå på skolen, ville jeg vært hjemme og jobbet ute på en markene nå, for å tjene litt penger.
ANALFABETER
Dambari er en av få jenter som får gå på skole. Det er stor diskriminering av jenter i Nepal.
- Guttene blir sendt på skole, mens det er forventet at jentene er hjemme og arbeider, sier Dambari. Derfor er det ikke så rart at halvparten av de 28 millioner innbyggerne i Nepal er analfabeter.
Alle i Nepal er involvert i denne konflikten. Mange har blitt offer for situasjonen i landet. Nå ser det heldigvis ut som om krigen roer seg. Regjeringshæren og Maoistgeriljaen har nå våpenhvile, og det er fredsforhandlinger på gang.
OPTIMIST
– Jeg var ofte redd, men nå ser jeg optimistisks på forandringene i landet, sier Dambari.
Torsdag i denne uka går Operasjon Dagsverk av stabelen. Inntektene går til tryggere skolehverdag for barn og unge i Nepal.
➔ Les mer om Operasjon Dagsverk her.
Av Sunniva Jensen
Som 14 åring opplevde Dambari marerittet på skolen. En dag ble elevene ble bedt om å komme ut på skolegården, der Maoistgeriljaen skulle vise opplegget sitt.
Uten forvarsel stormet soldater fra regjeringshæren inn på skolegården, og begynte å skyte vilt rundt seg. Flere klassekamerater ble skadet og drept. Blant dem var også lillesøsteren hennes. I foten sin har Dambari fremdeles partikler av kulen som traff henne.
VIL HJELPE
- På grunn av elendighetene jeg har opplevd, er drømmen min å bli sykepleier. Slik at jeg kan hjelpe mennesker som har blitt offer for konflikten i landet, sier hun.
Etter den dramatiske hendelsen ville hun ikke begynne på skolen igjen. Det ville bare minne henne om det som skjedde den tragiske dagen, da søsteren ble drept.
Heldigvis ble Dambari spurt om hun likevel ville komme tilbake til skolen.
- Om jeg ikke hadde fått sjansen til å gå på skolen, ville jeg vært hjemme og jobbet ute på en markene nå, for å tjene litt penger.
ANALFABETER
Dambari er en av få jenter som får gå på skole. Det er stor diskriminering av jenter i Nepal.
- Guttene blir sendt på skole, mens det er forventet at jentene er hjemme og arbeider, sier Dambari. Derfor er det ikke så rart at halvparten av de 28 millioner innbyggerne i Nepal er analfabeter.
Alle i Nepal er involvert i denne konflikten. Mange har blitt offer for situasjonen i landet. Nå ser det heldigvis ut som om krigen roer seg. Regjeringshæren og Maoistgeriljaen har nå våpenhvile, og det er fredsforhandlinger på gang.
OPTIMIST
– Jeg var ofte redd, men nå ser jeg optimistisks på forandringene i landet, sier Dambari.
Torsdag i denne uka går Operasjon Dagsverk av stabelen. Inntektene går til tryggere skolehverdag for barn og unge i Nepal.
➔ Les mer om Operasjon Dagsverk her.